Augsburg College - Augsburgian Yearbook (Minneapolis, MN)

Page 27 text:

 vers? Biskop S(0ylon 0111 Augsburg Folgendc utklip er fra biskop Stoylcns Amerikabrcvc i bladot “Dasen” i Bergen 1ST er den lutlierske frikyrkja i Amcrika som no samlar seg uni Augsburg Det er iallt over 4(X) meinigheiter som lioyrer til den lutlierske frikyrkja og held uppe baade denne presteskulen g missioiisarbeide paa Madagaskar og i Kina, og Santalislan ; eit stort indremissionsarbei l. og lleire audi t- kriste lege verksemder. Det var sanila ei stort inengd nied folk til denne femtiaarshogtid, og sume var kotnne lange vegar. Dei fleste var fraa Minneapolis og bvgdene i Minnesota, men der var og koinne mange fraa Wisconsin. Nord og Slid Dakota, fraa Illinois og Iowa. Det er store vidder og lange vegar aa fara. men koni gjorde dei likevel. la her var folk like nedc ifraa Kansas og uppe ifraa Kanada. og missioiia-rar fraa Madagaskar, og fraa Santalistan og fraa Kina. Denne lioglid varde tre heile dagar tilende. Mote med talar og song baade fyre og etter middag, og uni kvelden med. og alle lika seg godt. Fyrste dagen. fredag. var del elevlagct som hadde unite med fyredrag og samtale. og urn kvelden song og fager fest. Dei tala so friskt og frimodig. at det var ein hugnad aa hjiyra paa. Det var folk som visste kva dei vilde. og som stemnde fram til stdrre arbeid. Laurdag fyremiddag- tala fyrst styraren av prestcskulen. professor Sverdrup. Nan sa at dei fyrste norske utvandrarar var for «let meste arbeids- folk med aalvorleg tenkjemaate. Mange av dei var grepne av det aandelege liv som var vekkt av I fans Xilsen I lange og sidan av ( '.isle Johnson. Difor t »k dei snart til aa arbeida for aa faa folk som kunde forkynna Gilds ord for dei. Dette var det som forde til at Augsburg presteskule var grunnlagd. Dei hadde her alltid arbeidt for kristeleg liv og kristeleg fridom baade for folk og kyrkja. Um arbeide for sanding av dei lutlierske kristne vilde ban segja. at baade Augsburg ogden lutlierske frikyrkja er forciningsvenlege i beste forstand, og vil arbeida for sanding av alle truande kvar dei linst i den lutlierske kyrkja til einigt samarbeide for folks frelsa og framgong for Guds rike. So tala K. B. Birkeland og lieldt klaart og sterkt tram kva denne skulen hadde vore for dei som arbeidde for aandclcg liv milium dei norske i Amcrika. Det var arbeidarar i Guds store haust dei trong. Og arbeidarar hadde dei sendt ut i meiiiigheitene. i indremissionen og heidningeniissionen. Og dei bed um fleire og fleire arbeidarar i Guds vingard. Det vart bore fram helsingar fraa mange som var koinne her. soleis bar eg fram helsing fraa den norske kyrkja. og fraa den norske presteforeining. fraa landsindremissioneii. fraa det norske tnissionssclskap og fraa Mcnig- Augsburg seminariums femtiaarsjubileum I AUK TWKNTY FIVK

Page 26 text:

opportunity to observe what a great blessing she was to her husband. I would express, as my personal opinion, that had it not been for the great help God gave Prof. VVccnaas in his wife, he could not have endured those trying days. — And we should not have been able to celebrate a semi- centennial here tonight. And yet the load was growing too heavy. On the evening of the 25th of May. 1871. the president summoned the school to discuss an important matter. The very existence of the institution was at stake. “I sec no alternative but to quit.” said he. after having explained the situation. It was a dark night. And grave was the hour. Young, husky men sat with tear-tilled eyes. Then Saugstad. 1 believe, broke the silence. “Day is com- ing. said he. Others chimed in. All spoke words of cheer. Xo. we cannot quit......I'hen let us join hands and promise to work faithfully for the cause of the Kingdom.” said the president. And as we stood with hand in hand he read a scripture passage and ended with an earnest prayer. Augsburg Seminary was saved. Of the nineteen young men who on that memorable May evening clasped hands, three entered other callings, but the rest have served the Lord as ministers in His church, and have, is we hope, done a work of no small blessing. It was not to be expected that men of such strong individuality should work along the same lines; but they were all under the spell of that one great ideal, to glorify God by working for the salvation of souls and the upbuilding of God’s kingdom among our people. Of the teachers and students who were present at the opening of the school in 1869, many have passed away, but some are yet living, among them the founder of the seminary and for many years its president. A. Yecn- aas. who up till a short time ago was a pastor in the Church ot Xorway. but now lives as pastor emeritus near Christiania. Xorway. Only one of the dock is still active in the service of the church, and he has grown old and gray. But it gives him pleasure to join in this jubilee and on behalf of himself and fellow students to express our deep-felt gratitude to God and to Augsburg Seminary for what it was to us May the rich blessing of God rest on the school, its teachers, and its students. IWGK TWKNTY-FOUR

Page 28 text:

ea 'for? hctsfakultctct. Mote slutta nicd den fagre fedralandssalmen “Gild signc vaart dyre fcdraland”. Laurdag cttcrniiddag kom guvcrn0ren i Minnesota, ban er likesom den folkcvalde hovding i denne stat, og ban bcldt ei sterk og god belsingstale uni at kristelege grunnsetningar maa raade i sainfur.dct, dersom folkefridom- men skal kunna brukast rett til signing for folk og land. Derfor er det ei lukka for landet aa ba skular soin innprentar kristelege grunnsetningar i ungdoinen. og utdannar prestar, som kan forkynna kristendonien for folkct. Horgarmeistaren i bycn Minneapolis bcldt og ein belsingstale og takka for det arbeid denne presteskulen badde gjort. I lan sa at dei norske i Ame- rika badde gjort eit framifraa arbeid for uppdragning i heiin og skule, og dei lutberske kristne badde eit klaarare syn enn mange andre baade for rett og plikt. Laurdagsk velden var det fleire som fortalde kvar fraa sit tideskifte paa skulen fraa den fyrstc tid og til no, og det var rart aa bdyra kor det badde vokse tram ein liten renning til eil stort tre. Sundag fvremiddag var det gudstencsta. Presten Gynild heldt innleid- ningstala, eg preika, og missionsprest Pederson lykta. Sundag cttcrniiddag tala ein uni det verd presteskulen badde liavt for uppliering av prestar, ein annan um uppdragning av norsk ungdom i Amc- rika, og ein tridje um det skulen badde vore for kyrkja. Sundagskvelden tala dei mest um missionsarbeid, for det bar altid liavt eit stort rom paa denne presteskulen. Det er ialt gaatt 31 missionsprestar ut fraa Augsburg. M. A. Pederson, som bar vore missionsprest mange aar i Santalistan. fortalde um arbeide dcr, at det gjer stor framgong. Kin avgudsprest som var vunnen for kristendonien for nokrc aar sidan, bar no vunne 125 beidnin- gar for kristendonien. og mange fleire er ferdige til aa verta dpypte. So tala dokter og missiomer Dyrnes um arbeide ] aa Madagaskar. Man og kona var nett komne dcrifraa. Det scr Ijost ut for arbeide der no. Mis- sionen fraa den lutberske frikyrkja i Amerika bar 60 meinigheiter paa Madagaskar. og mange folk stend ferdige til aa gaa in i den kristne kyrkja. So tala ein kekmann, Mons Hegg, um kor god Herren bar vore mot dei norske i Amerika ; men dei maa gleda seg med eit audmjukt sinn, for det er so mange myrke flekkar, og so lite vekkjing og liv. Me maa syna stone umsorg for ungdomcn som veks upp, og koma meir med i alt kristeleg arbeid, so folk kann sjaa for ei lukka det er aa ha Guds livandc ord. So slutta denne minnerike bpgtid med bpn og song og indcrleg farvel, for dei fleste som var her. kjem vcl aldri til aa mdtast meir paa denne jord. I agb twkntysix